Det Indre Barnet

Loading ...

Hvorfor vi sliter med å følge ´Den gyldne regel´

10 enkle øvelser for å redusere muskelsmerter i nakke, skuldre og rygg

Published by helse on 18/03/2025

Categories

Sin categorizar

Tags

Hvorfor vi sliter med å følge ´Den gyldne regel´ (2)

'Det indre barnet’
Hvis vi ønsker å forstå hvorfor vi ikke klarer å skape et samfunn som gjenspeiler verdiene i ´Den gyldne regel´, finner jeg konseptet ´det indre barnet´ svært nyttig.

Ideen om ´det indre barnet´ kommer fra psykologien. Den antyder at vi alle bærer med oss minner fra barndommen inni oss. Mange av disse minnene lever i vårt ubevisste som emosjonelle erfaringer, uten at vi er klar over det.

Det indre barnet former mye av vår voksne atferd, spesielt hvordan vi knytter oss til andre. Ved å bli kent med og forstå vårt indre barn i et trygt miljø, som for eksempel i terapi, kan vi helbrede gamle emosjonelle sår.

Ved hjelp av terapi blir det lettere for oss å leve etter ´Den gyldne regel´. Når vi bearbeider barndommens sår og utvikler en vennligere og mer forståelsesfull relasjon til oss selv, øker vår evne til å møte andre med samme varme. Den som har møtt sitt eget indre barn med empati, vil ofte lettere kunne møte andres sårbarhet uten å dømme.

Det indre barnet gjenspeiler vår sanne natur – det noen kaller vår «essens». Denne viser seg i trekkene til et sunt barn: nysgjerrighet, åpenhet, ærlighet, følsomhet, fantasi, energi, frihet, tillit, mot og en dyp evne til å elske. Jo mer skadet vårt indre barn er, desto mer ubalansert er vår personlighet som voksne. Jo sunnere vårt indre barn blir, desto mer vil disse autentiske trekkene prege vår måte å være på som voksne.

josh-mills-Fw8byh9ygAc-unsplash

Our True Self

Barns følelseshjerne
Som barn er vi først og fremst emosjonelle vesener på grunn av måten hjernen vår utvikler seg på. Vi forstår og tolker verden, oss selv og alt som skjer med oss på en følelsesmessig og ulogisk måte, fordi våre intellektuelle evner fortsatt er svært begrensede. Her er noen eksempler:

• Prøv å spørre en tre år gammel gutt, som har en bror, om han har en bror. Selvfølgelig vil han svare: "ja, jeg har en bror." Spør deretter om broren hans har en bror. Det mest sannsynlige svaret vil være: "nei, jeg har en bror, men jeg vet ikke om han har det."

• Ved en skilsmisse klandrer barn ofte seg selv for at familien går i oppløsning. Dette er ikke logisk. Det er en feiltolkning av virkeligheten, men barn føler det slik. Vi kan se det samme fenomenet når et søsken dør. De føler seg skyldige for å være den som fortsatt lever.

• Hvis foreldrene mine jobber lange timer, kan en logisk tanke være: "Se hvor mye foreldrene mine elsker meg, de jobber så hardt for å gi meg og brødrene mine det vi trenger. Jeg forstår at de ikke kan være sammen med meg fordi de må jobbe mye for å tjene nok penger."

Men små barns hjerner er ikke tilstrekkelig utviklet til å tenke logisk på denne måten. Deres emosjonelle oppfatning av virkeligheten får dem til å føle seg uelskede og forlatte, og de konkluderer: "De elsker meg ikke fordi jeg ikke er god nok."

Blog Inner Child 3

Den ‘Emosjonelle hukommelsen’
Det ovennevnte hjelper oss å forstå at på grunn av hjernens umodenhet tolker små barn livet på en helt annen måte enn eldre barn og voksne. Av den grunn kan mange av de tingene foreldrene sier og gjør med gode hensikter være skadelige for barnas fremtid. Årsaken er at barnas feiltolkninger ikke forsvinner.

Opplevelser som «de elsker meg ikke fordi jeg ikke er god nok» lagres i den emosjonelle hukommelsen (det indre barnet), og derfra vil de usynlig påvirke måten voksne oppfører seg på gjennom hele livet – med mindre de tar tak i det.

Generasjonsmønstre
Selv om det finnes unntak, har historien en tendens til å gjenta seg. Når vi studerer det sosiale samspillet som dominerer i ulike familier, kan vi bekrefte at mange av de samme holdningene og atferdsmønstrene gjentas fra generasjon til generasjon. Sønner vokser opp og blir ofte svært like sine fedre, og døtre viser trekk som ligner på deres mødre.

Hvis du har barn, har du kanskje lagt merke til at noen av dine reaksjoner overfor dem virker svært like oppførselen til din far eller mor overfor deg, til tross for at du kanskje for lenge siden bestemte deg for at du ikke skulle oppføre deg slik. Og hvis du har erfaring med å leve med en partner, har du sikkert vist måter å reagere på som du observerte mellom foreldrene dine, spesielt i stressende eller konfliktfylte situasjoner.

Denne sosiale arven kaller jeg "arvesynden". Foreldre med uberabeidede emosjonelle sår har en tendens til å skape de samme følelsesmessige utfordringene for barna sine, og gjentar dermed syklusen. Atferdsmønstre lagres ubevisst i vår emosjonelle hukommelse, og i mange tilfeller som voksne, spesielt i situasjoner som involverer følelser, er det ikke den «rasjonelle voksne» som handler eller reagerer, men det indre barnet vårt.

En enkel logikk råder i alt dette. Det indre barnet trekker oss mot det som føles kjent, selv om det gjør vondt. Det gjenskaper dramaet fra barndommen som om det ønsker å bevise at gamle overbevisninger er sanne, som "ingen elsker meg" eller "jeg er verdiløs".

Barn som er oppvokst rundt rusmisbruk eller vold kan senere velge partnere som oppfører seg på samme måte, uten engang å vite hvorfor. Dette viser hvor mye barndommen former vår personlighet og hvordan vi forholder oss til andre.

Upset african kids closing ears hurt by parents fighting

DEN EMOSJONELLE SMERTEN TIL VÅRT INDRE BARN ER GRUNNÅRSAKEN TIL HVORFOR VI SLITER MED Å BEHANDLE ANDRE SLIK VI SELV ØNSKER Å BLI BEHANDLET.

UNICEFs rapport fra i fjor (2024), kalt "The State of World’s Children", viser at vi ikke gjør fremskritt. Den viser at i vår sivilisasjon blir flere og flere barn påført stadig mer fysisk og emosjonell smerte. Den negative ladningen i menneskehetens kollektive emosjonelle hukommelse er derfor i konstant økning.

Unicef

Her er 3 sitater fra rapporten:

• ‘Omtrent 1,2 milliarder barn over hele verden utsettes for fysisk avstraffelse hjemme. Denne formen for voldelig disiplin er utbredt selv blant de yngste barna, med nesten 400 millioner barn under 5 år – omtrent 6 av 10 – som regelmessig opplever psykologisk aggresjon eller fysisk avstraffelse hjemme´.

• ‘Skadelige sosiale normer fortsetter å opprettholde disse praksisene, ettersom litt over 1 av 4 mødre og primære omsorgspersoner mener at fysisk avstraffelse er nødvendig for å oppdra og opplære barn på riktig måte.’

• ´Over 370 millioner kvinner og jenter over hele verden – nesten én av åtte – opplever seksuell vold før de fyller 18 år. Når ikke-kontaktformer for seksuell vold, som uønskede seksuelle vitser eller eksponering for pornografi, inkluderes, øker denne andelen til én av fem. Rapporten understreker at de fleste tilfellene skjer i tenårene, ofte utført av noen som offeret kjenner, i miljøer som burde være trygge´.

Imagen1c

Når vi lever etter Den gyldne regel, uttrykker vi "Elsk din neste som deg selv." Men egenkjærlighet utvikles i tidlig barndom. Hvis vi i denne perioden opplever gjentatte hendelser eller relasjoner som får oss til å føle oss forlatt eller redd, eller skyldig og/eller skamfull, kobler vi oss fra vår indre kilde til kjærlighet. Vi er født med en enorm kapasitet for kjærlighet, men når det blir for smertefullt å holde hjertet åpent, låser vi det bort bak en beskyttende mur. Og når kjærlighetens lys forsvinner, hva blir da tilbake?

Her er noe viktig å forstå:

MANGEL PÅ OPPMERKSOMHET OG KJÆRLIGHET KAN VÆRE LIKE SKADELIG FOR VÅR SELVFØLELSE OG EGENKJÆRLIGHET SOM FYSISK ELLER SEKSUELL VOLD.

Såkalte "onde" mennesker handler som de gjør fordi de har mistet kontakten med hvem de egentlig er pga forsømmelse og mishandling. Mennesker som har opplevd traumer, vokser ofte opp til å bli voksne som skader andre, spesielt i maktposisjoner. Det er som om de førsøker å gi tilbake til verden det de selv fikk som barn.

Deres empati og følsomhet for andres lidelse er innestengte, noe som gjør dem emosjonelt numne. De kan ikke elske andre eller følge «Den gyldne regel» fordi de ikke vet hvordan de skal elske seg selv. Og hvorfor? Fordi ingen noen gang viste dem hvordan det føles å være virkelig elsket.

Mange av oss, selv med foreldre og andre voksne med de beste intensjoner, har endt opp med emosjonelle sår. For å tilpasse oss barndommens realiteter, ble vi nødt til å erstatte vårt sanne selv med en versjon av oss selv som passet til hva autoritetene forventet, det vil si med et falskt selv, eller "personlighet".

Ved å helbrede det indre barnet kan vi gi slipp på personlighetens maske og uttrykke hvem vi egentlig er. Da blir det naturlig og enkelt å praktisere ´Den gyldne regel´.

Uhelbredede emosjonelle sår gjør oss mer sårbare for å reagere defensivt eller aggressivt – ofte uten at vi forstår hvorfor. Psykoterapi kan hjelpe oss å skille mellom nåtid og fortid, slik at vi i mindre grad projiserer gamle traumer eller forventninger over på andre. Det skaper rom for mer rettferdig, vennlig og hensynsfull atferd.

Ved å bearbeide sårene vi bærer på fra barndommen blir vi tryggere i oss selv og mer bevisste på egne behov og grenser – og dermed også på andres. Når vi ikke lenger styres av gamle mønstre, blir det lettere å opptre respektfullt og ansvarlig i relasjoner. Å behandle andre slik vi selv ønsker å bli behandlet blir da ikke bare en idealistisk leveregel, men et naturlig uttrykk for emosjonell balanse.

Hvis du føler behov for å jobbe med den emosjonelle smerten fra barndommen din og ønsker å vite mer om den terapeutiske prosessen, klikk HER.

Jeg inviterer deg til å lese boken min: “Self-Discovery: The Challenging Path To A Fulfilling Life”

Deler av boken er gjort om til lydkurs på appen Insight Timer:
“Breaking Free From A Culture Of Fear, Guilt And Shame”

Jeg tilbyr konsultasjoner online.
Mer informasjon HER.
Bestill time HER

©2025 Jan Moller

Hvorfor vi har vansker med å følge ‘Den gyldne regel’ (2).
Når vi ønsker å forstå hvorfor vi ikke klarer å skape et samfunn som gjenspeiler verdiene i ‘Den gyldne regel’, er begrepet “Det indre barnet” svært nyttig.

helse

Comments are closed.