Avhengighet av Personer
28/05/2022Ansvarlig Egoisme
11/06/2022 Psykoterapi: Viktig for vekst og velvære
Ideen om at det å gå til psykolog eller psykiater betyr at man er "gal" eller syk har endret seg de siste tiårene. Flere og flere mennesker oppdager at psykoterapi kan være en enorm hjelp for å få det bedre med seg selv og andre. Det har også blitt klart at det ikke er nødvendig å være i en krise for å dra nytte av dette viktige verktøyet for å styrke vår personlige vekst og velvære. Vi vet også at det kan være til stor hjelp i behandlingen av mange kroppslige plager og sykdommer.
TILLIT
Kriteriet for å vite om en terapeut kan hjelpe deg eller ikke er om du får tillit til og føler "kjemi" med ham eller henne. Det spiller ingen rolle om det er en veldig kjent eller anbefalt terapeut. Med mindre du føler tillit, kan ikke denne personen hjelpe deg. På den annen side, hvis mistilliten din er ekstrem, vil du alltid finne en grunn til ikke å stole på noen.
Tillit til terapeuten er det viktigste, spesielt når det i terapien benyttes metoder som fører til at du gjenopplever følelsesmessig smertefulle situasjoner fra fortiden din. Opplevelsen av denne smerten kan imidlertid ha en veldig positiv effekt: ved å bevisstgjøre og gjenoppleve ditt emosjonelle minne, frigjør du deg selv fra den forstyrrende energien som er fanget i den.
Som resultat, endres de negative holdningene og atferden forårsaket av energien til disse fortrengte følelsene, og du begynner å oppleve at du reagerer og handler på måter som er mer konstruktive for deg selv og andre. De repeterende atferdsmønstrene som tidligere forårsaket så mye ubehag forsvinner, og personligheten din blir mer harmonisk og balansert.
Men hvem vil gjerne føle smerte? Er vi masochister? Disse innvendingene er naturlige. Den normale følelsen før den terapeutiske prosessen er frykt, fordi vi intuitivt kjenner at det vil gjøre vondt. Derfor viktigheten av tillit til den som leder den.
DE UFARLIGE SLANGENE
Jeg bruker en metafor for å bedre forklare hva som skjer i emosjonelle terapier: Tenk deg at du er fire år og går i skogen. Det er sent, solen forsvinner og det begynner å bli mørkt. Plutselig ser du en slange på stien, noen meter foran deg. Selvfølgelig blir du redd, du stopper opp og bestemmer deg for ikke å gå videre.
Stien var en læringssitusjon som ble blokkert i barndommen din pga frykt, skyld og/eller skam. Du stoppet opp, og lærte derfor ikke det du skulle ha lært i situasjonen. Du lærte noe annet; noe som senere skaper problemer for deg. For eksempel, som voksen føler du deg veldig utrygg i sosiale situasjoner. Så du bestemmer deg for å gå til en psykolog. Vi kan kalle psykologen for en "spesialist på å gjenåpne stengte stier" som sier til deg: «Bli med meg, vi skal fjerne slangen fra den stien». "Nei, nei" – sier du – "denne slangen er farlig. Jeg vil ikke komme i nærheten av den!"
Men litt etter litt overbeviser terapeuten deg, og litt etter litt, på grunn av tilliten du har til ham eller henne, lar du deg lede, og kommer nærmere og nærmere udyret. Du svetter og skjelver mens du gjenopplever frykten du følte den gangen. Helt til du klarer å komme nærme nok til å kunne se ordentilig på slangen.
Og til din overraskelse er det du ser på stien ikke en slange, men en et tau. For 30 år siden, i mørket og som fireåring, så tauet veldig ut som en slange. Nå, med en ny bevissthet, kan du innse at det ikke lenger er noen grunn til å frykte denne stien.
I det virkelige liv, som et resultat av din erfaring i terapien, begynner du å føle deg mye tryggere når du er sammen med andre mennesker.
Når den terapeutiske prosessen fokuserer på følelser, kan den innebære et smertefullt møte med fortiden. Målet er ikke å glemme fortiden vår, men å oppnå en frigjøring av energien som er fanget i de emosjonelle minnene (de fortrengte følelsene). Da kan de ikke lenger påvirke atferdsmønstrene våre som før. Den til nå ugjennomtrengelige masken til vår personlighet blir mer og mer gjennomsiktig, og vår måte å være og forholde oss på begynner å reflektere mer og mer hva vi egentlig er: glade, spontane, oppriktige, kreative og kjærlige vesener.
Ved å gjenoppdage vår sanne natur, ved gjennom terapi å bli kjent med den vi egentlig er på et dypere plan, er det umulig å ikke bli glad i oss selv. For den vi egentlig er, er utrolig vakker. Og det indre velværet og styrken som denne nye selvforståelsen og selvfølelsen gir oss, kommer til uttrykk i en stadig mer positiv og trygg adferd.
Jeg har gjennom mer enn 30 års erfaring som terapeut og også gjennom min personlige erfaring med terapi funnet at begrepet «det indre barnet» og møtet med den emosjonelle fortiden er svært nyttig for mange mennesker. Men ikke for alle, for vi er forskjellige. Derfor finnes det mange forskjellige psykoterapeutiske teorier og metoder. Effektiviteten avhenger av mange faktorer, bl.a. historien, personligheten og den nåværende situasjonen til den enkelte; - og selvfølgelig også av den profesjonelle kompetansen og menneskelige kvaliteten til terapeuten. De beste terapeutene har personlig gått igjennom de terapiene de benytter.
Av samme grunn fokuserer ikke alle terapeuter på tidligere emosjonelle traumer. For eksempel er det terapeuter som jobber mer på det kognitive nivået (tanker og ideer), andre mer innen atferdsområdet og andre igjen på energinivået. Noen ganger er det lurt å prøve ut forskjellige tilnærminger. Det viktige er å ikke gi opp før du finner den terapeuten og metoden som fungerer for deg.
Kilde: Boken “Self-Discovery” av Jan Møller
Lenke til boken:
HER
Ikke glem å følge meg på
Facebook Linkedin
©2022 Jan Møller
Optimized by Seraphinite Accelerator
