Verdier og livssyn
Utfordringen
"Etter å ha bodd i mange forskjellige land, og etter mange interessante opplevelser av andre kulturer, religioner, og fremfor alt, av forskjellige mennesker, har jeg kommet frem til at forskjellene mellom oss egentlig representerer et veldig tynt, overfladisk lag, og at under denne overflaten eksisterer det en dimensjon der vi alle er like og der vi deler de samme behov for å ha det godt med oss selv og andre. Jeg er også blitt overbevist om at mangelen på fred og harmoni i verden er et kollektivt uttrykk for det faktum at alt for få mennesker har det egentilg godt med seg selv.
Et gammelt kinesisk ordtak sier:
Når sjelen får næring, blir personen vakker,
når personen er vakker, blir det harmoni i hjemmet,
når det er harmoni i hjemmet, blir det orden i landet,
når det er orden i landet, blir det fred i verden.
Et gammelt kinesisk ordtak sier:
Når sjelen får næring, blir personen vakker,
når personen er vakker, blir det harmoni i hjemmet,
når det er harmoni i hjemmet, blir det orden i landet,
når det er orden i landet, blir det fred i verden.
Oppdragelsen og utdannelsen vi mottok lærte oss å studere og å produsere, men på mange måter ikke å leve. Omformet til menneskelige "gjerninger" (human "doings"), lever vi absorbert av det rasjonelle og materielle (og digitale), med liten tid for våre følelsesmessige og åndelige behov. Det gjør at vi mister kontakten med de dypere dimensjonene ved livet og derved også med muligheten til å oppleve og bli bevisst vår felles menneskelighet og den universelle tilknytningen som eksisterer mellom alt og alle.
Altfor mange sjeler blir derfor underernærte og uten kraft til å vise sin sanne, konstruktive natur. I stedet for å skape velvære, balanse og harmoni i oss selv og mellom hverandre, blir resultatet det motsatte: depresjon, angst, sykdom, konfliktfylte familier, stressende arbeidsplasser og urettferdige og umenneskelige samfunn. Det er som om menneskeheten er et orkester med snart 8 milliarder instrumenter som forsøker å spille harmonisk sammen, men de får det ikke til fordi de fleste instrumentene er ustemte.
De endringene som trengs for å skape en bedre verden må derfor begynne med en individuell, personlig utviklingsprosess der hver enkelt av oss gjør det som er nødvendig i vårt profesjonelle og personlige liv for å "stemme instrumentet" slik at vi blir flinkere til å skape harmoni i oss selv og med andre. Vi må lære å skape familier, arbeidsplasser og samfunn der sjelen kan få næring. I jobbsammenheng betyr dette å rette søkelyset mot det psykososiale arbeidsmiljøet og de mellommenneskelige relasjonene med mål om å skape en organisasjonskultur der også sjelen får næring.
Når hver enkelt tar initiativ for å få det bedre med seg selv, blir det mulig å oppnå en bedre verden. Den beste måten å bekjempe mørket på, er å tenne et lys.".
Altfor mange sjeler blir derfor underernærte og uten kraft til å vise sin sanne, konstruktive natur. I stedet for å skape velvære, balanse og harmoni i oss selv og mellom hverandre, blir resultatet det motsatte: depresjon, angst, sykdom, konfliktfylte familier, stressende arbeidsplasser og urettferdige og umenneskelige samfunn. Det er som om menneskeheten er et orkester med snart 8 milliarder instrumenter som forsøker å spille harmonisk sammen, men de får det ikke til fordi de fleste instrumentene er ustemte.
De endringene som trengs for å skape en bedre verden må derfor begynne med en individuell, personlig utviklingsprosess der hver enkelt av oss gjør det som er nødvendig i vårt profesjonelle og personlige liv for å "stemme instrumentet" slik at vi blir flinkere til å skape harmoni i oss selv og med andre. Vi må lære å skape familier, arbeidsplasser og samfunn der sjelen kan få næring. I jobbsammenheng betyr dette å rette søkelyset mot det psykososiale arbeidsmiljøet og de mellommenneskelige relasjonene med mål om å skape en organisasjonskultur der også sjelen får næring.
Når hver enkelt tar initiativ for å få det bedre med seg selv, blir det mulig å oppnå en bedre verden. Den beste måten å bekjempe mørket på, er å tenne et lys.".
-Jan Møller