I antikkens Hellas sa filosofen Heraklit: "det er umulig å trå i den samme elva to ganger". Hvis jeg trår i en elv og så trår jeg i den på nytt, vel, på en måte er det samme elva, men i en mer filosofisk forstand er det ikke den samme, ikke sant? Det er i hvert fall ikke det samme vannet.

Eksemplet med elven tydeligjør noe vi har hørt mange ganger, det ordtaket som vi alle er helt enige i:

«FORANDRING ER DEN ENESTE KONSTANTEN I LIVET»

Hvis endringer er så naturlig, hvis de er en iboende del av livet, hvorfor er det så vanskelig for oss å håndtere dem eller å tilpasse oss til dem? Og hvorfor er det så mye angst knyttet til opplevelsen av å ikke vite hva som kommer til å skje i fremtiden? Det er jo umulig å vite noe om det, nettopp fordi alt er i konstant forandring.