Hva er Livskvalitet?
I Helseddirektoratets publikasjon “Well-being på norsk” fra 2015, kan vi bl.a. lese følgende:
“Anbefalinger fra WHO og OECD, samt erfaringer fra folkehelsearbeidet i Storbritannia underbygger Helsedirektoratets valg om å gå inn i det internasjonale begrepet well-being og dra nytte av det tilhørende forskningsfeltet. Dette har vært kalt “the well-being lens”, og når vi ser på folkehelsearbeidet gjennom disse brillene blir befolkningens tilfredshet med livet, positive relasjoner og opplevelse av mestring og tilhørighet like viktig som data på sykdomsforekomst og for tidlig død. Dette perspektivet er således en viktig påminner om at betydningen av de psykososiale aspektene ved livet har vært undervurdert i samfunnsplanleggingen.
Materiell velstand har betydning, men er altså ikke nok alene. Menneskers velferd er også avhengig av hvorvidt materielle betingelser gir mulighet for deltagelse, sosial kontakt og opplevelse av mening. Dette er kanskje gammel innsikt, men forskningen som vokser fram gjør det mulig å adressere dette i folkehelsearbeidet”:
“Anbefalinger fra WHO og OECD, samt erfaringer fra folkehelsearbeidet i Storbritannia underbygger Helsedirektoratets valg om å gå inn i det internasjonale begrepet well-being og dra nytte av det tilhørende forskningsfeltet. Dette har vært kalt “the well-being lens”, og når vi ser på folkehelsearbeidet gjennom disse brillene blir befolkningens tilfredshet med livet, positive relasjoner og opplevelse av mestring og tilhørighet like viktig som data på sykdomsforekomst og for tidlig død. Dette perspektivet er således en viktig påminner om at betydningen av de psykososiale aspektene ved livet har vært undervurdert i samfunnsplanleggingen.
Materiell velstand har betydning, men er altså ikke nok alene. Menneskers velferd er også avhengig av hvorvidt materielle betingelser gir mulighet for deltagelse, sosial kontakt og opplevelse av mening. Dette er kanskje gammel innsikt, men forskningen som vokser fram gjør det mulig å adressere dette i folkehelsearbeidet”:
Hva er Personlig Utvikling?
Personlig utvikling betyr å gi våre psykososiale behov en viktig plass i livet vårt. Personlig utvikling betyr derfor fremfor alt å ta initiativ for å få det bedre med oss selv og andre. Det innebærer tilegnelsen av kunnskap, ferdigheter og atferd som gjør oss istand til å skape et sunnere liv med motivasjon og glede. Det finnes mange teorier og metoder man kan velge for å få det til.
Felles for de som gir positive resultater er, i tillegg til den teoretisk/praktisk opplæringen, utviklingen av økt selvforståelse, selvtillit og indre trygghet. Dette styrker evnen til å sette grenser og uttrykke behov, noe som skaper, balanse, trivsel og konstruktive relasjoner.
Felles for de som gir positive resultater er, i tillegg til den teoretisk/praktisk opplæringen, utviklingen av økt selvforståelse, selvtillit og indre trygghet. Dette styrker evnen til å sette grenser og uttrykke behov, noe som skaper, balanse, trivsel og konstruktive relasjoner.
Hvorfor Personlig Utvikling?
Mange har behov for å få det bedre med seg selv og andre fordi til tross for vitenskap, teknologi og økonomiske ressurser, har vi på mange måter ikke klart å utvikle en måte å leve og arbeide på som gjør oss fornøyde og lykkelige. Vi anstrenger oss for å få en god utdannelse og for å få en godt betalt jobb, og vi jobber hardt for å tilfredstille våre behov.
Altfor mange føler seg imidlertid stresset, utkjørt og utilfreds, og antall personer som lever med med angst, depresjon eller kronisk sykdom er stadig stigende. Under alt dette ligger ofte en ubevisst, frustrerende følelse av at livet ikke er som det burde være, selv om vi ikke helt kan peke på hva det er som mangler.
Personlig utvikling innebærer å bli bevisst hva problemene er og hva vi selv kan gjøre for å løse dem. For mange vil denne prosessen føre til økt selvinnsikt og -kunnskap. Vi blir kjent med oss selv på et dypere plan og oppdager de mer dyptliggende, eksistensielle behov vi har som mennesker. Først da vil vi bli klar over hvordan vi kan leve livet på en mer fullstendig og balansert måte og finne frem til den indre tilfredsheten vi alle leter etter.
Altfor mange føler seg imidlertid stresset, utkjørt og utilfreds, og antall personer som lever med med angst, depresjon eller kronisk sykdom er stadig stigende. Under alt dette ligger ofte en ubevisst, frustrerende følelse av at livet ikke er som det burde være, selv om vi ikke helt kan peke på hva det er som mangler.
Personlig utvikling innebærer å bli bevisst hva problemene er og hva vi selv kan gjøre for å løse dem. For mange vil denne prosessen føre til økt selvinnsikt og -kunnskap. Vi blir kjent med oss selv på et dypere plan og oppdager de mer dyptliggende, eksistensielle behov vi har som mennesker. Først da vil vi bli klar over hvordan vi kan leve livet på en mer fullstendig og balansert måte og finne frem til den indre tilfredsheten vi alle leter etter.
Personlig Utvikling på Arbeidsplassen
Prinsippet om kontinuerlig forbedring brukt på personlig utvikling og myke kompetanser (people skills), innebærer å forbedre relasjonene (den menneskelig kvaliteten) på samme måte som vi forbedrer kvaliteten på et produkt: redusere eller eliminere tap eller "avfall" fra prosessene. I de tekniske prosessene reduserer vi tap av tid, penger og råvarer; i de menneskelige prosessene reduserer vi negative holdninger og atferd. Målet er å forsterke en samhandling som øker tilliten og kommunikasjonen i teamene.
Utviklingen av de myke kompetansene forutsetter at hvert medlem av organisasjonen foretar en ærlig revisjon og selvvurdering av egne verdier, atferd og holdninger. Dette kan hjelpe hver leder og medarbeider til å utvikle den nødvendige bevisstheten og de nødvendige ferdighetene for å forbedre kommunikasjonsevne og relasjoner. Det innebærer bl.a. forbedring av fokus og konsentrasjon, samt styrking av impulskontroll, stressmestring og evne til empati.
Utviklingen av de myke kompetansene forutsetter at hvert medlem av organisasjonen foretar en ærlig revisjon og selvvurdering av egne verdier, atferd og holdninger. Dette kan hjelpe hver leder og medarbeider til å utvikle den nødvendige bevisstheten og de nødvendige ferdighetene for å forbedre kommunikasjonsevne og relasjoner. Det innebærer bl.a. forbedring av fokus og konsentrasjon, samt styrking av impulskontroll, stressmestring og evne til empati.
