Perfeksjonisme
21/06/2022Den overlegne føler seg underlegen
31/08/2022 Faren ved å vite for mye
Nysgjerrighet
Nysgjerrighet er drivkraften eller energien som ofte aktiveres når vi står overfor noe vi ikke vet eller forstår. Når vi innser vår uvitenhet, plager det oss og det skapes et behov i oss for å studere, undersøke og eksperimentere, og dermed åpne læringsprosessen, hvorved vi tilegner oss kunnskap.
Visste du at det er en fare ved å tilegne seg mye kunnskap? - at akkumulering av kunnskap kan føre deg inn i en mental felle og få deg til å anta en veldig konfliktskapende holdning til livet?
Forestill deg at du tar med deg et tent talglys inn i en mørklagt hule. Hvis du plasserer det tente lyset på gulvet inne i hulen, vil du kunne observere flammen og rundt den et lysfelt. Der dette lysfeltet slutter, fortsetter mørket.
La oss anta at lysets flamme og feltet som er opplyst representerer vår kunnskap, dvs. alt det vi vet og forstår, mens mørket representerer det vi ennå ikke vet, med andre ord, vår uvitenhet.
Når vi mennesker støter på grensene for vår kunnskap og oppdager at det fortsatt er mye vi ikke forstår, mobiliseres ofte nysgjerrigheten vår, og gjennom læringsprosessen tilegner vi oss mer kunnskap. I vårt bilde er det som om stearinlysets flamme blir større og lysfeltet utvides. Resultatet er at en del av hulen som før lå i mørket (uvitenhet), er nå opplyst (lært og forstått).
Alt dette er veldig bra. Det er bra at nysgjerrigheten vår hjelper oss til å lære og forstå flere og flere ting. Men her må vi observere et veldig viktig fenomen: Hvis vi nå – etter at vi har lært noe nytt - undersøker grensene for vår kunnskap, innser vi at vi vet mye mer enn før, men også at ved å vite mer har grensen mot det ukjente også vokst! Vi blir klar over at det nå er mye mer vi ikke vet enn før. Konklusjon: jo mer vi vet, desto større blir uvitenheten vår!
Den Sokratiske Visdommen
Den kjente filosofen Sokrates levde i antikkens Hellas for rundt 2500 år siden. Blant all visdommen han er berømt for, er det en setning som er spesielt kjent, (selv om det blant de lærde er uenighet om det er han som er den som har sagt det): "Alt jeg vet er at jeg intet vet". Vi har ofte hørt det, men kanskje vi ikke helt forstår hva han egentlig vil si med dette.
Vismannen refererte spesielt til to ting: For det første må vi møte det ukjente med et totalt fritt og åpent sinn, uten påvirkning av overbevisninger, konklusjoner eller teorier basert på tidligere kunnskap; og for det andre må vi sammenligne kunnskap med visdom. Dette er viktig for å kunne unngå å tro at fordi vi har kunnskap om noe, har vi "skjønt alt" eller funnet den "eneste sannheten". I følge Sokrates er denne arrogansen og innbilskheten en svært konfliktskapende holdning å ha i livet.
Kanskje du kjenner folk som er skråsikre, som har "forstått alt" eller antar å ha "den eneste riktige måten" å se ting på fordi de har studert litt mer enn andre? (– Eller kanskje de ikke har studert i det hele tatt?) La oss se litt nærmere på dette behovet for å "blåse opp egoet", eller det psykologer kaller overlegenhetskomplekset, slik at vi deretter kan forstå dets destruktive konsekvenser. Vi kan til og med komme frem til at vi alle, uten å være klar over det, går i denne fella fra tid til annen.
Kreativ Arroganse
Arrogante mennesker baserer ikke alltid sin følelse av overlegenhet på at de vet mye. Mange er svært kreative når det gjelder å finne opp grunner til å føle seg "bedre" eller "mer" enn andre.
For eksempel er det folk som tror at det å ha mye penger og materielle eiendeler gjør dem til overlegne vesener. «Jo mer jeg har, jo mer er jeg», tenker de, "og ettersom jeg har mer enn deg, er jeg mer enn deg". Noen ganger er de verken rike eller kunnskapsrike, men de mener at fargen på huden deres er den "overlegne" fargen. Gi meg beskjed hvis du har lest noen vitenskapelig forskning som beviser at noen farger på regnbuen er bedre eller dårligere enn andre. Er det ikke absurd?
Andre mennesker føler seg overlegne på grunn av etternavnet sitt, eller hvor de bor eller fordi de jobber i en lederstilling.
Har du noen gang vært i møte med arbeidslaget ditt for å løse et eller annet problem, og sjefen har sett «sannheten» og vet den «eneste måten» å løse problemet på? Hva skjedde med kommunikasjonen? Eller kreativiteten? Eller motivasjonen? "Sannhetens eiere" har den store defekten å ikke ville lytte. For hva er vitsen med å lytte hvis de allerede "har skjønt alt"? De har jo bestemt seg for at det ikke er noe mer å lære.
Mindreverdighetskomplekset
Den overlegne er kun overlegen i forhold til noe mindreverdig. Derfor kan ikke overlegenhetskomplekset eksistere uten mindreverdighetskomplekset.
Det skal vi se nærmere på i neste bloginnlegg
Ikke glem å følge meg på
Facebook Linkedin
©2022 Jan Møller
Optimized by Seraphinite Accelerator
