Ansvarlig Egoisme
11/06/2022Faren ved å vite for mye
29/07/2022
Perfeksjonisme
For mye av det gode blir feil
Perfeksjon er et uoppnåelig mål, en umulighet, en utopi. Det perfekte er noe som har fullført sin utvikling, noe som ikke lenger har potensiale for forbedring eller vekst; derfor eksisterer det ikke i det som har liv.
Som perfeksjonist, er du motivert av den ubevisste frykten som de fleste får med seg fra barndommen: frykten for ikke å bli akseptert og elsket av andre. Du føler deg ofte veldig usikker, du vet ikke hvordan du skal motta kritikk uten å føle deg såret eller innta en forsvarsposisjon. Du tror at en feil er noe utilgivelig og at for å få anerkjennelse må du være perfekt i alt. Du lever med ekstreme krav til deg selv og andre.
Det er svært sannsynlig at din mor eller far, eller begge, eller en annen betydelig voksenperson i barndommen din, var perfeksjonister. Derfor lærte du aldri å slappe av eller nyte livet ditt. Det betyr at du sannsynligvis veldig ofte føler deg ulykkelig og frustrert, og at din permanente indre spenning fortsatt produserer negativt stress, ikke bare for deg, men også for menneskene rundt deg.
Kanskje du ikke er en perfeksjonist, men jeg er sikker på at du har vært hjemme hos noen som er det. Ordenen og ryddigheten der får deg nesten
til å tro at du er i en møbelforetning. Selv om det bor flere barn der, er ikke en eneste leke å se noe sted. De er å finne på barnerommet, alle pent ordnet i hyllene sine. Det eneste som mangler for at det skal å se ut som en leketøysbutikk er prislappene.
Hos barn forårsaker det tvangsmessige kravet om den perfekte orden fra voksne vanligvis to mulige reaksjoner: enten tilpasser de seg, blir underdanige og "superryddige", eller så gjør de opprør og blir stadig mer rotete og late. Uansett reaksjon, perfeksjonisme forårsaker følelsesmessig skade. Derfor er mitt råd til de som ikke tåler noe som helst rot å enten ikke få barn, eller å gjøre noe for å kvitte deg med perfeksjonismen før du får barn.
Det er åpenbart at vi alle trenger litt orden og disiplin i hjemmet vårt. Og vi trenger det, også fordi det er bedre for barna våre. De trenger å vokse opp med en viss struktur for å føle seg trygge. Men ikke vær en perfeksjonist, verken med orden, oppførsel eller skole- eller idrettsresultater.
Barn har ikke «orden» i hjernen enda, så synes du ikke det er overdrevet å kreve at de skal oppføre seg som soldater i militærbrakka? Å vinne konkurransen eller få den beste karakteren på skolen er alltid målet, men det kan ikke alltid oppnås. I tillegg er det svært viktig for et lykkelig liv å lære å "tape" med verdighet.
Vi vet også at det at sønnen eller datteren din får de beste karakterene på skolen, er ingen garanti for at han eller hun vil få det bra som voksen. Det er faktisk store muligheter at det motsatte kan skje. Med din "forfølgelse" og ekstreme krav, vil nemlig barna dine føle seg permanent presset og vil utvikle en dyp angst, fordi det de lærer, er at "jeg gjør meg fortjent til kjærligheten ved å være perfekt". Og denne troen vil ha en negativ innflytelse på alle sine fremtidige yrkesmessige og personlige relasjoner.
På denne måten lærer ikke barn å elske seg selv. Det kan være at de oppnår stor faglig og økonomisk suksess, men de vil oppleve mye nervøsitet og indre ubehag resten av livet. På grunn av deres manglende selvfølelse og selvtillit vil de også ha dårlig kapasitet til å skape konstruktive relasjoner. Deres lykke vil derfor høgst sannsynlig være svært begrenset.
Tips for å slutte å være en perfeksjonist:
• Innrøm at du lider av perfeksjonisme
• Innrøm feil (dine egne og andres) – til tross for ubehaget – og legg merke til hvordan du slapper av når du klarer å akseptere dem
• Minn deg selv på hver dag at du er elsk-verdig uavhengig av dine prestasjoner og resultater
• Gjør en mental omprogrammering, prøv å betrakte dine feil som kilder til ny kunnskap
• Utvikle vennskap med deg selv. Lær å anerkjenne og rose deg selv og andre hver dag
• Hvis ingenting fungerer, søk profesjonell hjelp
Er du klar over hvor avgjørende selvfølelsen din er for et godt liv?
Ikke glem å følge meg på
Facebook
Linkedin
©2022 Jan Møller